kasiopeia

det er minnet av den beste berg-og-dal-banen du har tatt.
spenningen før du faller. suget i
magen
de andres
hyl
din egen latter
adrenalin!

det er gleden av å få sjansen
igjen!
og at det er like bra, og kanskje til og med
bedre

den stopper. du rykker til. men du skal
ikke av
du skal fortsette
å være med
nye mennesker
du vet når du faller. kribling i
magen
de andres
hyl
dine egne
knis

du kommer ikke løs. nye mennesker.
du faller ikke
stillheten og lyden av ditt eget
hyl

og så den
mekaniske lyden av sikkerheten
over skuldrene dine som
forsvinner
adrenalin!

alt du har bønnfaller deg om å klare å holde fast. hvor lenge
kan du holde fast?

og hvorfor går du fortsatt ikke av?

ingen nye mennesker.