jegjegjegjegjeg.nei.vi.fy!

jeg vet ikke hvor stor leiligheten vår er, men den kan neppe være større enn seks og tredve kvadrat. og hun gråter hver dag og jeg ser hvor redd hun er, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. jeg teller malestrøk eller kvister i parketten og later som om jeg ikke hører. spiller spill på mobilen og taper hver gang fordi jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg vil at hun skal ha det bra. at hun ikke skal være redd. vi lander hardere for hver gang og jeg husker ikke sist jeg gjorde noe jeg liker.

Én kommentar

Mathilde Nicoline

01.jul.2010 kl.01:46

Jeg leser alle innleggene dine. Men jeg vet aldri hva jeg skal kommentere. Vil bare si at jeg elsker måten du skriver på, og at jeg blir glad hver gang karusellene dine dukker opp på bloglovin, uansett hvor sjelden det er.

Skriv en ny kommentar

hits