four years later

 

skulle det bli sånn?

skulle ikke du og jeg bare ligge sammen, og aldri 

måtte snakke om at vi 

ikke ligger sammen.

 

for sliten. trøtt. for stein.

kjenner at du renner nedover hånden



 

 

 

/jeg elsker deg

acid and everything

livet mitt er ikke slik jeg vil det skal være. det har ikke konturene av det en gang. jeg har aldri følt slik mistrivsel og lite lyst.

oh home let me come home

det er så skummelt å fortelle noen hvordan jeg har det. noe med puls.
men i dag fortalte jeg maja at jeg tenker så mye på henne at jeg glemmer igjen telefonen min i kjøleskapet og dusjer med sokkene på.

for det gjør jeg. jeg glemmer igjen mobilen min i kjøleskapet og dusjer med sokkene på fordi jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn henne. jeg tenker ikke en gang at jeg vil høre henne puste tungt eller kjenne at hun er klam på ryggen. eller at hun er våt. jeg tenker at det hadde vært så jævlig fint å bare ligge inntil henne og virkelig føle at hun aldri ville gått fra meg, som før.

men hun gjorde det. hun gikk fra meg. uansett hvor mye jeg prøver å innbille meg selv at jeg gikk fra henne, så gikk hun fra meg. og uansett hvor mye hun herreguder og sier at hun savner meg og elsker å bli knullet av meg, så vil hun ikke ha meg tilbake.

nå holdt jeg nesten på å viske ut alt og heller skrive om hun heite jeg var naken med for noen titalls timer siden, men jeg gjør ikke det. for jeg tenkte nok på henne da, og.

aldri la dette bli mitt




livets høst hører jeg hun sier. hun prøver å romantisere det at jeg snart skal ta farvel med dette livet. jeg beundrer min datter nettopp det, hun har alltid ufarliggjort det ukjente med slikt vås. jeg liker tanken som har oppstått, på at hun har det fra sin mor. henne lærte jeg aldri å kjenne slik jeg alltid ønsket. hun forlot meg for en annen. en som drakk mindre. som tok oppvasken etter middag, som hvisket til potteplantene og som beiset huset i solbrun kropp hver femte sommer.

jeg husker da hun gav meg min eneste fiskestang. for at vi skulle ha noe å gjøre sammen. sammen og sammen med ane. fisking hadde jeg aldri brydd meg om. jeg vokste opp i otta. jeg husker enda hvordan alle kroppens muskler spente seg mens jeg ventet. jeg håpte forferdelig at fisken kom til å være oransje og sølvfarget, som miniatyren jeg lokket den med. jeg turte ikke spørre om det var et realistisk håp. mine tidligere bekjentskaper har hatt selskap av poteter og stekeskorpe.

skuffelsen var totalt fraværende da jeg dro opp seien. den glinset riktignok bare litt i sølv og veide knappe halvkiloet, den bet ikke en gang på. kroken satt i øyet, men det utgjorde ingen forskjell. bildet hun tok ligger fortsatt i skrivebordskuffen. og ingen kan noen gang overbevise meg om at det finnes finere fisk i havet.

jegelskermeg

Å drikke, stå i baren og svaie, løfte glasset, tenne sigaretten, snakke uten å vite hva som blir sagt, en ustanselig strøm av glemsel som blir mottatt av en hvilken som helst munn. Å falle ned i en lavere enhet, et slags felleskap under; et beruset samfunn. Klokken har akkurat passert midnatt, det er verken tirsdag eller onsdag, det er drikketid. Det er tid for å forsvinne, her blant dine venner og din nye familie og alle du ikke kjenner. Du sitter i baren og drikker. Du har kastet deg ut i mengden, og uten at noen merker det, synker du helt til bunns og blir borte.

Drømmen om å forsvinne. Blir borte. En dag å gå ut døren og aldri venne tilbake. Drømmen om å bli en annen. Drømmen om en forvandling. Som når du våkner en morgen i sengen ved siden av et ansikt du ikke kjenner. Som når hun sier navnet ditt, og navnet ditt virker åpent.

Jeg klarte verken å være gift eller bo på landet, jeg klarte ikke å la være å skrive. Jeg klarte ikke å bli kvitt meg selv. Jeg klarte ikke å bli en annen. Jeg gjenopptok mitt gamle liv. Mine gamle travelheter. Nye forhold. Nye drømmer, nye reiser, nye moter, nye penger, nye bøker. Nye sammenbrudd. Men aldri et nytt liv. Er det mulig, tror du, å begynne et nytt liv? Jeg vet ikke.
Idag styrtet alt sammen, til det rene ingenting, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kjæreste.
Jeg går fra deg i dag.

kom säger dom





i insomniarus slo det meg altså at på snart tjueto (grøss) år har ikke jeg klart å tilegne meg et eneste uunnværlig menneske på egen hånd. jeg begynner å tro at det ikke går.

jeg skulle ønske det fantes menneksker i denne verden som sluttet å puste om jeg gjorde det.
mange. som fikk livet sitt ødelagt om mitt ebbet ut.

jeg skulle ønske livet mitt var fylt til randen av uunnværlige mennesker. på flere timer fant jeg bare to, kanskje tre. veldig usikker på den tredje. familie alle sammen. broren min er ikke en av dem. det føles rart.
det betyr altså at jeg er født inn i dem. eller i dette tilfellet,

de i meg.

omg it's her lol




slusene er stengt.
det var ikke mye vann som piplet igjennom. ikke nok til å holde liv i flammene.
magasinene er overfylt.
følelsen er ekstrem.

den er vanskelig å forholde seg til, men den er ikke nødvendigvis negativ.
hverdagen min inneholder egentlig ikke noe negativt. det flyter, bare.

fine mennesker. gode venner. artige hook-ups. dritfine samtaler. morsomme hendelser.

det er ikke godt nok. det er ikke noe problem å gjøre noe med det.
jeg gjør det bare ikke.
på mandag, kanskje?

fuck this shit i'm going home xoxo





det har ikke vært der tidligere,
men som et resultat av en perverst patetisk tankerekke, måtte jeg stå
ansikt til ansikt
med det. det føles i hvert fall slik.

det går i flere hundre kilometer i timen
her oppe.
jeg liker bare de som ikke krever noe annet av meg enn
løsprat, en uoverveid mening eller i beste fall litt
naken hud.

dere andre.
dere som krever
svar
handling og
intitiativ;
dere står utenfor på ubestemt tid, men det skulle faen ikke forundre meg om jeg ikke snart skal møte min overmann.

nei, jeg har ingen jobb.
nei,  jeg har ikke ringt.
nei, jeg har ikke vasket klær.
nei, jeg har ikke spist i dag.
nei, jeg har ikke betalt den regningen.
ikke den heller
sov ikke no' særlig i natt

ja, jeg skal gjøre det i morgen.

TULLA!

i morgen skal jeg drikke opp det siste jeg har av oppsparte midler og være kongen på den haugen av dritt jeg står i.

bare èn dag til.

det kreves faktisk en del personlige kvaliteter for å bli en spektakulært mislykket person





det er minnet av den beste berg-og-dal-banen du har tatt.
spenningen før du faller. suget i
magen
de andres
hyl
din egen latter
adrenalin!

det er gleden av å få sjansen
igjen!
og at det er like bra, og kanskje til og med
bedre

den stopper. du rykker til. men du skal
ikke av
du skal fortsette
å være med
nye mennesker
du vet når du faller. kribling i
magen
de andres
hyl
dine egne
knis

du kommer ikke løs. nye mennesker.
du faller ikke
stillheten og lyden av ditt eget
hyl

og så den
mekaniske lyden av sikkerheten
over skuldrene dine som
forsvinner
adrenalin!

alt du har bønnfaller deg om å klare å holde fast. hvor lenge
kan du holde fast?

og hvorfor går du fortsatt ikke av?

 

 

 

ingen nye mennesker.

get drunk get stupid get laid




i'll let you put your hands on me in my skin tight jeans
i'll be your teenage dream tonight.

repeat. rape!

'jeg misunner måten du absorberer verden på'



lick my legs im on fire lick my legs of desire

det begynner å bli en kjent følelse.
en kjent lukt
en kjent smak

det er vel for faen ikke det du vil ha
jævla adventskalender, hva faen var det for noe?

ja, visst er det fint å sitte skrevs over verdens kanskje mest attraktive jente i trappa på oslo s, men ikke glem at det skulle være show off. og hvem var det du endte opp med å nikline med?

ta deg sammen!
er du forelska kanskje?
finnes det én celle i kroppen din?

så slutt å være villig da, når hun faen ikke kan gjengjelde dét engang.
'regner med å få en melding senere'


 

noe nytt. noe ukjent.
det er jo det kjente du trenger å glemme.

Kognitiv dissonans.

betyr at du verken finner mål eller mening i det du holder på med. Alt blir meningsløst fordi ditt eget selvbilde, følelsen av at du i bunn og grunn er et godt og anstendig menneske, går i oppløsning når du oppfører deg så smålig.
Så du begynner å forakte deg selv. Og når alt først er meningsløst vil du i hvert fall gjerne føle deg bedre, prøve å få mer innflytelse på omgivelsene, så du gjør ting som å stjele i et forsøk på å være enda verre enn de som har makt over deg.
Og slik begynner en endeløs sirkel av smålighet og banaliteter. En verden for umodne og ubetydelige der det bare finnes èn eneste utvei; å gi opp jobben, stikke av. Gi faen i hele dritten og gå direkte til ydmykelse.

og så våkner du og så er alt bare vekk.




i ett år satt jeg i sofaen og pjusket mens det kroppen skrek etter var å shotte tequila fra en kløft og dra striper fra dolokk og fingerpule en gammel flamme i et hjørne på rockefeller mens daten står i salen og venter.
på øl.
på meg.

.                     nå pisker blodet i årene

og jeg er så jævlig sliten og så jævlig bakfull
.             og neesa mi svir så jævlig.

 

det lukter fitte og røyk av fingrene mine og alt jeg vil er
å trollpule deg.

after all that ive run from//where the fuck did you come from

jeg klarer ikke å kjenne etter om det er flaggermus eller sommerfugler.
noe er det i hvert fall.

 

 

nearly broke your ass, you were bleeding all over the place and I rushed you out to the hospital. do you remember that?



i morges våknet vi i hver vår bydel.

i hver vår seng.

med hvert vårt til dels ukjente menneske.

 

 

 

jeg lurer virkelig på hvordan dette skal gå. og hvor jeg skal finne lysten til å ville.

21.okt.2010

hun er gift. i alle fall så godt som.

noen ganger lurer jeg på hvordan ting ville vært hvis vi var gift.
men jeg tror ikke jeg kan bli gift.

 

jeg har det nok ikke i meg.

this bag contains a gun. a bomb. a very large knife. and loads of drugs.




i 26. etasje på den kjipeste sida av dammen prøvde hun å dra livet ut av meg. hun var så sint og lei seg, fortvilet og rådvill at hun ikke visste hva annet hun skulle gjøre enn å bli av med meg. jeg er lykkelig for at jeg har mer kraft i armene enn henne. for dagen etter satt vi på rumpa på et betonggulv i en platebuikk i baltikum og lagde "ja", "nei" og "kanskje" bunker med musikk på vinyl. jeg har ikke sett henne. hun har vært helt borte for meg. den jævla slitsomme kjerringa som alltid skal kysse og klemme på meg og som alltid skal fortelle meg hvor fin jeg er. som alltid skal lage en kopp te og sende meg klisse-sms'er. hold kjeft! sitt i ro! jeg må gråte når jeg tenker på det. for et nydelig og kompleks og sårbart individ jeg får oppleve.hver dag, hvis jeg vil. hver dag for at dette skal gå. nå husker jeg hvorfor jeg gulpet øl og hylte et spørsmål om hun ville være min for alltid under klimakset på en kollwitz-konsert.

du kan ikke stoppe bølgene, men du kan lære deg å surfe.

 

 

hun tar meg s√? sykt for gitt



11:41:04 hatermsn@****.com]
Innimellom kveler hun meg n√?r vi har sex. Og s√? plutselig t√∏r hun ikke mer, haha. Det er sykt vanskelig √? late som jeg ikke merket at hun kvalte meg og s√? ikke turte mer

 

fuck me
fuck you
fuck my life
fuck time
fuck place
fuck her
fuck school
fuck sleep
fuck me.

you can have me. come ' get me.

 

høystbydende over firetusen

litervis med vin og andre morosaker. hyle-diskusjoner og hender som er der de absolutt ikke burde være.et bankende hode og en helvetes fylleangst. slette sendte elementer med roser i kinnene. jeg elsker å være white trash. nå skal jeg bare eksistere i hvit skjorte og sort bukse med press i til neste gang helvete bryter løs. jeg rives mellom å ville dra til paris og ta klinebilder foran eifeltårnet og ville dra til et hostel uten stjernerett for å spise sopp og våkne møkkete og sår for å rangle ut døra å spise tørre rundstykker med baconost på tube.


hater baconost på tube.

se be ær


og når hoftene hennes spinner så gjør verdenen min det samme.                                       og når hun blunker til meg vipper den ut av bane igjen.                 mens jeg kler av henne med blikket, lurer jeg på om hun gjør det samme.

vi er ikke-truse-mennesker for faen.

når vi går nedover gata sammen holder jeg tale på engelsk. for å øve på engelskuttalen min så __ ikke blir flau når vi reiser verden rundt sammen. og for ikke å drive vranglære på datteren vår. og jeg sier at           __ har en smashing body og hvor utrolig fuckable __ is. og at i love __ with all my heart and soul. og så snur jeg meg og ser opp.                hun smiler. nei, litt for høy. litt for keeg. jeg har funnet __.

well, there's something I never told you about th..




har du husket medisinene dine?

halvferdige tatoveringer,
og halvferdige setninger,
og halve sannheter, og tomme ord,


og det er ikke noe jeg får gjort noe med for bare halve meg vil.
                     den andre halvparten orker ikke og jeg tror ikke jeg gidder å gjøre noe med det. det er vel bedre at det er halve av noe enn ingenting av noe som helst. og jeg spurte om hun ikke bare kunne bli                          normal,

men det kunne hun ikke.

my body is only an empty shell where my everything once were




å måtte låses inn og ut for å se kjæresten sin. å ikke få lov til å gå utenfor døra. ikke til butikken. for å sitte på en smal seng i en gult rom. å gå rundt i en bokhandel før man skal dra, og lete etter noe som kan gjøre tilværelsen lettere. hodet jobber på spreng, men man står bare der. rett opp og rett ned. beina kjennes tunge, men kroppen har ikke vært lettere på flere år. hva er det forresten som kan gjøre denne tilværelsen lettere? eller i det hele tatt levelig. men nå er det ikke meg. det er ikke meg det handler om. så. ikke si det høyt, ikke si det høyt, ikke si det høyt.
det er da det blir sant.

thank god for mental illness



jeg trodde svinet var fordervet, men de som er bevandret innenfor fysiske reaksjoner konkluderte med redsel. jeg hadde aldri trodd at man kunne bli så redd at man ikke klarte å slutte å spy. jeg hadde aldri trodd at jeg kunne bli så redd for et annet menneske at jeg ikke klarer å slutte å spy. 

nå som jeg vet det klarer jeg ikke å føle noe som helst.

jegjegjegjegjeg.nei.vi.fy!

jeg vet ikke hvor stor leiligheten vår er, men den kan neppe være større enn seks og tredve kvadrat. og hun gråter hver dag og jeg ser hvor redd hun er, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det. jeg teller malestrøk eller kvister i parketten og later som om jeg ikke hører. spiller spill på mobilen og taper hver gang fordi jeg klarer ikke å tenke på annet enn at jeg vil at hun skal ha det bra. at hun ikke skal være redd. vi lander hardere for hver gang og jeg husker ikke sist jeg gjorde noe jeg liker.

meh



jeg vet ikke hvorfor det skjer, men det skjer.

i morgen var jeg alltid en løve

før levde jeg mine dager som sau.
hver dag samlet gjeterene alle på avdelingen til felles utmarsj i flokk
og som gjeterhunder flest bjeffet de kvasst hvis noen nølte med å
gå ut døra
det hendte jeg brekte litt, lavt,
idet de drev meg gjennom gangene,
men ingen spurte noen gang om hvorfor
- når man først er gal, kan man da gjerne breke

før levde jeg mine dager som sau
i samlet flokk drev de oss langs gangveiene rundt sykehuset,
en langsom uensartet saueflokk av individer ingen tenkte på å se
for vi var blitt en flokk,
og hele flokken skulle ut og gå,
og hele flokken skulle lukkes inn igjen

før levde jeg mine dager som sau
gjeterene klippet manken min og stusset klørne
så jeg lettere skulle gli inn i fokken
jeg tasset av gårde blandt pent friserte esler, bjørner, ekorn og
krokodiller
og lurte på hvorfor ingen ville se

for jeg levde mine dager som sau
mens alt i meg lengtet etter å jage over savannene
og jeg lot meg drive fra kve til innhengning til fjøs
når de sa det var det som var best for en sau
og jeg visste at det var feil
og jeg visste at det ikke ville vare evig

for jeg levde mine dager som sau
men i morgen var jeg alltid en løve

sangen om den røde rubin



vi har det godt sammen. ganske godt. mens vi driver med våre puslerier; jeg vet at jeg sikter høyere enn til å ha det ganske godt, - men jeg går ikke med på at det er noe uhederlig å ha det ganske godt. et menneske har lov å eksistere, mens det venter på det vidunderlige.

hysj, noen kommer.

jeg sklei (si det fort)




i dag fikk du lønn og så kjøpte vi bort alt på lp plater og spiller og forsterker og servise og en eldgammel radio sånn at vi måtte ta taxi fra second hand-butikken. jeg syns det høres mye finere ut enn fretex, men sannheten er at du er finest og at du er perfekt og at sammen har vi den perfekte leiligheten hvor vi skal plassere den perfekte platespilleren vår og slippe å tenke på at platene blir ødelagte når vi har sex mot hylla den står i, fordi det er demper på spilleren. ååå. lykke. dette er den siste helgen i oslo og vi skal på discobowling og spise sushi. hadet oslo, hei hei bergen.

jeg elsker å kjøpe bort alle pengene vårt (dine) på støvete skatter og kline i butikken. faen heller, jeg elsker deg.
Les mer i arkivet » August 2015 » Juni 2011 » Januar 2011
hits